Hvert år er det en ørretfestival i Tyrifjorden. I år har det vært denne helgen (7.-8. mai). Dette er også siste helgen før hjemmeeksamen og muntlig eksamen i faget IKT i læring. Hva gjør man da?
Lørdagen var jeg med ut i båt og dorget hele dagen. Det fine med dorging er at man ikke trenger å kaste eller å styre så mye med fiskestangen. Den står fint av seg selv til fisken biter (noe den ikke gjorde). Dermed blir det frigjort litt tid så man kan gjøre andre ting også. Dette utnyttet jeg meg av, og fikk repetert en god del fagstoff. Det er fantastisk når man får til å kombinere slike ting! Samtidig så krever også denne eksamensforberedelsen at jeg ser igjennom og forbereder mappeoppgavene mine til muntlig eksamen. Gjøre det i båten?? Det blir nok vanskeligere enn å lese.. Dermed sitter jeg i dag (søndag) hjemme med forberedelsene. Min kjære og tre venner av oss farter nå rundt på fjorden i håp om å fange ørret (noe de til nå ikke har gjort), mens jeg sitter å lengter ut mot det blå, bølgefrie vannet.
Ofte havner man i situasjoner der man må velge hva man skal, og ofte må man kanskje velge den veien som gir minst "her og nå"-glede. I dag har jeg måttet gjøre dette, men for at jeg skulle få det litt bedre med meg selv(:p) har jeg tenkt at: å velge og bli hjemme vil gi mest langsiktig glede av de to valgene. Så det viktige i valgene tidsklemma skaper, er vel å se for seg hva som gir mest mulig langsiktig glede? Samtidig er det viktig å huske på at man må leve i nuet. Man må ta ansvar for at helheten fungerer når alle de små(?) tingene i hverdagen (tidsklemma?) skal eksistere sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar