Jeg har spurt meg selv flere ganger hvorfor jeg valgte å søke meg inn på lærerutdanning.
En ting har jeg alltid vært sikker på, og det er at jeg vil jobbe med mennesker. Men jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle bli psykolog. To uker før jeg skulle søke høyere utdanning hadde jeg møte med rådgiver på vgs. Vi begynte å kartlegge ønskene mine, og kom frem til at lærer absolutt var et alternativ. I tillegg viste det seg at det var lærerutdanning på HiBu Hønefoss, dette var nok med på å gjøre valget litt enklere. Kjæresten min jobbet nemlig i Hønefoss, og det passet jo bra å flytte dit slik at han slapp å pendle fra Kongsberg (hvor vi begge bodde). Vi hadde da vært sammen i ett år, og jeg ville ikke på en skole som gjorde avstanden mellom oss stor. Dermed var jeg egentlig ikke helt sikker i mitt valg, og når jeg fikk beskjed om inntak synes jeg hele greia egentlig var litt skummel. Jeg hadde valgt å bli lærer, noe jeg aldri før hadde tenkt på engang. Men hvis jeg tror på skjebnen, er det absolutt det jeg vil kalle dette valget. Den første praksisen skremte meg litt, men litt etter litt blei jeg tryggere i mitt valg. Nå, på mitt fjerde år, vet jeg med sikkerhet at det er lærer jeg vil jobbe som! Jeg jobber nå som vikar ved en barneskole, og trives kjempegodt med det!
Læreryrket gir meg så mye. Å jobbe med barn skaper så mange gleder, men også bekymringer. Det gir konstant utfordringer, og skaper en like konstant refleksjon. Om man har hatt en litt slitsom dag skal det ikke så mye annet til enn en liten lapp med: ”du er en snill lærer” for å få meg til å trekke på smilebåndet. Kommentarer, gullkorn, lærelyst, utfordringen i å skape lærelyst, elevenes utvikling og mye, mye mer gjør hverdagen som lærer til noe fantastisk. Etter en arbeidsdag er jeg som regel ganske sliten, men jeg regner med at når jeg blir litt tørr på beina innenfor yrket, vil også dette bedre seg.
Alt i alt – Jeg gleder meg til jeg går ut i full jobb!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar