Myk skolestart

I morgen er det myk skolestart for 7.trinn i Modum.
Dette vil si at de besøker den ungdomsskolen de skal begynne på til høsten, får møte læreren de skal ha og bli litt kjent med skolen sånn generelt.
Også for meg er i morgen litt spesiell, man kan vel kalle det myk arbeidsstart. Jeg skal nemlig være tilstede på NMUs myke skolestart, og få møte klassen jeg skal ha til høsten. Jeg gleder meg kjempemasse, og sommerfugler bor så absolutt i magen min! Jeg skal også bli litt kjent med skolen, og forhåpentligvis får jeg møte fler av mine "soon to be" kollegaer.
Et bra prosjekt som sannsynligvis vil hjelpe både meg og elevene til å gå den nye tiden i møte med en større sikkerhet. Slik at det til sommeren ikke bare er mange nye ting, men også noe kjent :D

IKT anvendt i engelsk

IKTs plass i LK06 og skolen

Med LK06 har IKT fått en viktig plass i den norske skolen gjennom den femte grunnleggende ferdighet; å kunne bruke digitale verktøy. Men det er ikke bare i definisjonen og beskrivelsen av området rundt de grunnleggende ferdighetene vi ser at digitale verktøy skal ha en viktig plass i skolen. I den generelle delen av LK06 kommer det klart frem at et av hovedmålene ved utdanningen er å forberede elevene på de oppgavene som kommer senere i livet. IKT har i dag en stor plass i vårt samfunn, både i arbeidsliv og i hverdagen. Samfunnet i dag utvikler seg i en hastighet som er mye større enn det man historisk sett har opplevd. Nye ting dukker stadig opp og teknologien forandrer seg med en fart som etter min mening virker skremmende på mange. De unge i dag vokser dermed opp i et veldig veldig dynamisk samfunn, hvor teknologi er en naturlig del av hverdagen. En av skolens oppgaver er å gi elevene endringskompetanse. Dette vil si at opplæringen skal gi elevene evnen til å mestre en dynamisk omgivelse som hele tiden er i bevegelse og endring (Udir, LK06 - generell del, innledning). Ved innføring av IKT i skolen, og ikke minst pedagogisk bruk av dette, vil elevene øves opp i nettopp dette.

Selv om LK06 legger visse retningslinjer som norske skoler skal følge, er IKTs plass i skole og undervisningen svært variert. Forholdet mellom bør og er innenfor aktuelle tema, er omhandlet av flere personer. Noen kommuner/skoler har benyttet store ressurser for å legge til rette en IKT-orientert skole, mens andre heller har mindre bruk av IKT integrert i skolen og undervisningen. I Ole Erstad sin bok, Digital Kompetanse i skolen, gjøres det likevel klart at selve tilgangen til digitale medier, de siste 15 årene, har forbedret seg ved de fleste skoler i Norge. Vi ligger faktisk over gjennomsnittet i EU-land når det gjelder tilgangen til datamaskiner på skolene (s.42).

Først og fremst kan man si at bruken av IKT i skole i hovedsak består av bruk av data og internett. Videre er det læreren som benytter seg mest av disse verktøyene i planlegging og gjennomføring av undervisning. Dette spesielt på små- og mellomtrinnet. På ungdomsskolen er bruken av datamaskiner, diverse programvare som Word, Power Point og Excel og ikke minst internett generelt mer brukt av elevene selv. Videre utgjør tekstproduksjon noe av den vanligste bruken av IKT i skolen, sammen med regneverktøy som kalkulator og andre, matematiske digitale hjelpemidler. Det er også endel bruk av fagbøkenes nettsider hvor det ofte ligger tilhørende oppgaver og lignende til de forskjellige temaene boken berører. Det er her snakk om alle fagene, men spesielt har jeg opplevd bruk av dette i matematikkfaget, og i norsk skriveverksted på småskolen.

Videre har jeg valgt å skrive om bruken av IKT i engelskfaget, og hvordan man kan nytte seg av noen av de utallige mulighetene digitale verktøy gir. Jeg tar i hovedsak for meg engelsk på barneskolen, men det jeg skriver om kan i de fleste tilfeller også overføres til høyere trinn.

Bruk av IKT i engelskfaget

Da jeg studerte tredje året på allmennlærerutdanningen, valgte jeg årsenhet engelsk som fag. Siden jeg nå tar IKT i læring blir det naturlig for meg å velge og skrive om kombinasjonen av disse. Selv mener jeg at det er viktig med god engelskkompetanse i dagens samfunn. Norge blir stadig mer flerkulturelt, og verden er generelt blitt mer global de siste 10 – 20 årene. Nordmenn reiser oftere på ferie til utlandet, handel drives på tvers av landegrenser og en stor del av underholdningen som for eksempel filmer, musikk, sport med mer foregår på engelsk. I dette har engelsk utviklet seg til å bli et fellesspråk i mange sammenhenger, og ved å kunne kommunisere på dette språket, enten skriftlig eller muntlig, innehar man en stor fordel både i hverdagen og i arbeidslivet.

 

Generelt om engelskfaget

 

Engelsk er et gjennomgående fag i hele grunnskolen. Allerede etter 2.trinn skal elevene ha oppnådd en viss kjennskap til det engelske språket. Blant annet sier kompetansemåla i engelsk etter 2.trinn at elevene skal ha kjennskap til, og forståelse for, noen engelske ord og utrykk (Udir, LK06 – læreplan engelsk). Faget skal øke elevenes kompetanse i svært engelskspråklig verden. Vi møter det engelske språket overalt rundt oss; blant annet i filmer, musikk, sport og ikke minst på internett. Videre vil man også møte engelsk innenfor endel handel, forskjellige yrker og andre arbeidsrelaterte emner. Vi møter også engelsk i møte med andre mennesker, for eksempel hvis man er ute og reiser. Engelsk er, som sagt, blitt et fellesspråk for mennesker som har ulikt morsmål, og det er ofte ventet at man skal mestre det engelske språksystemet til en viss grad her i Norge. Dette er også gjort klart gjennom mål i LK06. Læreplanen for engelsk legger vekt på at skolens engelskopplæring skal gi elevene et godt «... ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets lyd-, grammatikk-, setnings- og tekstbyggingssystemer» (Udir, LK06 – Formål i engelsk læreplan). Videre skal man lære om ulike kulturelle omgangsformer og skikker, slik at språket og annen kommunikasjon tar hensyn til dette når man tar det i bruk. I sammenheng med kunnskap om kulturelle omgangsformer ligger også at elevene skal lære om andres levemåter, verdier, livssyn, osv. Læreplanen i engelsk opererer med tre hovedområder; språklæring, kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur (Udir, LK06 – engelsk hovedområde). Man lærer altså ikke bare å kommunisere på engelsk, men man lærer også om den engelskspråklige verden og diverse kulturer og historie.

 

IKT i engelskfaget

 

Har IKT hatt noen særlig plass i engelskfaget tidligere? Tradisjonelt ble IKT-verktøy sett i sammenheng med spesielt matematikk, og andre realfag. Det var et mye brukt hjelpemiddel i blant annet utregninger (Bjarnø m.fl.DidIKTikk 2008: 71). Språkfag har historisk sett ikke tatt i bruk de muligheter IKT gir, bortsett fra diverse skriveverktøy, og eventuelt informasjonssøking på internett. I engelsk har også noen skoler dratt nytte av kommunikasjonsverktøy i sammenheng med vennskapsklasser i andre land. Da har elevene blant annet fått øvelse i å skrive og snakke engelsk.

Som i hvilket som helst annet grunnskole fag må IKT i engelsk sees som et supplement til annen undervisning. Mange føler at bruk av IKT derimot har blitt en konkurrent, og at man føler seg presset til å bruke IKT mest mulig og helst hele tiden. Selv om jeg selv brenner for mer bruk av IKT i all undervisning, mener jeg at det fortsatt er viktig med variert undervisning. IKT betyr forsåvidt ikke en ensartet undervisning, ettersom begrepet IKT omfavner så mye forskjellig, og gir utrolig mange varierte bruksmuligheter.

I engelsk skal elevene, som vist, utvikle et rikt ordforråd, kjenne og kunne de engelske lydene og vite når man bruker formelt og uformelt språk. I det ligger det at elevene skal fremlegge presentasjoner på engelsk, og med innhold fra den engelskspråklige verden. Dette er også et mål etter 7.trinn. Målet krever at elevene skal ha presentert et tema både muntlig og skriftlig. Jeg ser store muligheter for å her bruke IKT som verktøy. Blant annet kunne man dra god nytte av diverse presentasjonsverktøy som for eksempel Power Point, Prezi eller Photostory. Ved bruk av disse verktøyene kan man kombinere lyd, tekst og bilder. Resultatet blir da en sammensatt tekst eller presentasjon. 

Igjen kan dette være en støtte både for den som presenterer og for de som lytter. Andre digitale verktøy som kan brukes i denne sammenhengen er for eksempel lydopptaker. Ut i fra temaet kan elevene gjennomføre intervjuer med lydopptaker, eventuelt videoopptaker. Slik vil elevene få med seg det viktigste i intervjuet, i tillegg til at de får høre hvordan de selv prater engelsk.

Jeg mener at ved å ha muligheten til å gjøre opptak av seg selv, slik at man senere kan høre sin egen uttale vil styrke den muntlige ferdigheten (både prate og lytte) i engelsk. Det vil gjøre eleven bevisst på sin talemåte, og man kan jobbe videre med en bevisst utvikling. Dette kan også brukes i en utviklingsprosess hvor elevene gjør opptak av seg selv, for eksempel på starten av året, for så å gjøre opptak av det samme på slutten av året (kanskje noen midtveis også). På denne måten vil man kunne dokumentere den utviklingen de har vært igjennom, og igjen vil det styrke og bevisstgjøre elevens læringsprosess. Når man jobber med blant annet fonetikk, vil det være en styrke å jobbe med auditive hjelpemidler for å konkretisere innholdet i læringsprosessen. Denne metoden kan settes opp mot målene i LK06 etter 7.trinn, hvor elevene skal kunne bruke digitale hjelpemidler i sin egen språklæring (Udir, LK06 - læreplan engelsk). Man kan også ha lytteoppgaver med spørsmål til gjennom å bruke diverse podcasts.

Videre i LK06 skal elevene kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst. Her ser vi kanskje det emnet hvor de mest brukte midlene kommer frem. Tankene går automatisk mot informasjonssøking på nettet og tekstskapning i et skriveverktøy som for eksempel Word (som ofte er det programmet som blir brukt i skolene). I dette er det også viktig at elevene lærer om kildekritikk og søkeferdigheter. De må ha kunnskap om hvordan de, på en mest mulig effektiv måte, kan finne frem i et øyensynlig uendelig informasjonshav. Her blir det også gjort klart, under den femte grunnleggende ferdighet, at digitale ferdigheter også i engelsk innebærer å tilegne seg gode kildekritiske evner, samt kunnskap om opphavsrett og personvern (Udir, LK06 – grunnleggende ferdigheter i engelsk læreplan).

Kunnskap om opphavsrett er viktig å ha, også spesielt i arbeid hvor man tar i bruk bilder. En oppgave her kunne ha vært å sette sammen en collage i forhold til et gitt tema. Programmer som Photofiltre, Gimp, eller PhotoShop kan være aktuelle. 

Elevene kunne så ha lagt resultatet frem for klassen og/eller lastet det opp i skolens LMS. Enten i en mappe hvor andre elever har tilgang, eller bare mellom lærer og elev. Velger man å legge det i en åpen mappe på skolens LMS (i forhold til klassen eller mindre grupper), kan man gi elevene i oppgave å kommentere hverandres bilder, da selvsagt på engelsk. Man kan også ha andre diskusjoner gjennom LMS, som har egne verktøy for dette. Dette ville øve elevene i skriving, samtidig som det ville kreve refleksjon over det diskuterte tema. Her kan læreren for eksempel velge å godkjenne alle kommentarer før de legges ut, slik at man unngår negative og tullete kommentarer.

Et annet mål i engelsk etter 4.trinn er at elevene skal kunne uttrykke seg gjennom blant annet drama og rollespill (Udir, LK06 – læreplan i engelsk). Disse aktivitetene går igjennom også i høyere trinn. Her kan man f.eks. ta for seg bruken av storyboard i planleggingen av rollespillet. Eller man kan bruke skriveverktøy for å skrive ned handling. Man kan også finne informasjon om tema på nettet for å få rollespillet virkelighetsnært. Videre kan man filme rollespillet når man øver seg. På denne måten får elevene se seg selv i aksjon og kan diskutere hva som må forandres, hva som var bra og om man uttaler ting rett og i passe tempo.

Med disse mulighetene i engelskfaget kommer det også endel utfordringer. Det er ikke bare å utføre disse undervisningsoppleggene uten refleksjon først. Man må ta i betraktning hvilken tid gjennomføringen vil ta, hvilke ressurser man har og hvor mye som må være lærerstyrt. Vil elevene klare å gjennomføre oppleggene konstruktivt? Eller vil de rote seg bort i alle mulighetene som ligger i de forskjellige programmene? For å jobbe mye med digitale verktøy er det viktig at elevene har fått opplæring i hvordan de valgte programmene/verktøyene skal brukes, hva som er hensikten med de i forhold til oppgaven og ikke minst hva som forventes i resultatet! Det er også viktig å ha en åpen dialog rundt nettvett og nettikette.

Til sist: de fleste elever kommer ikke til skolen uten noen som helst erfaring med digitale verktøy. De fleste unge har i dag mobiltelefon med både foto/videokamera og lydopptaker. Fler og fler har også nettilgang på sin telefon. I tillegg har de fleste hjem i dag datamaskiner med samme tilgang. Som lærer er det viktig å huske dette, og dra nytte av at elevene vokser opp i et samfunn hvor digitale verktøy (ikke bare telefon og data, men for eksempel mp3-spillere og GPS) er endel av hverdagen.

Kilder:

Litteratur

• Bjarnø Vibeke, Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim, 2008, DidIKTikk, Fagbokforlaget, Bergen
• Erstad Ole, 2010, Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget, Oslo

Nettressurser

• Udir (utdanningsdirektoratet), LK06 – generell del, tilgjengelig på: http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf [lest: 09.05.11]
• Udir (utdanningsdirektoratet), LK06 – læreplan i engelsk, tilgjengelig på: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1097084 [lest: 10.05.11]
• Wikimedia Commons, Søkeord: Photofiltre, sound recorder og Computer, tilgjengelig på: http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page [lest: 10.05.11]
• Youtube, What is Prezi? - The official intro video, tilgjengelig på: http://www.youtube.com/watch?v=pxhqD0hNx4Q [lest 10.05.11]

Tidsklemma?

Denne helgen har brakt valgets kvaler over meg, og ikke minst tidsklemme-problematikken!

Hvert år er det en ørretfestival i Tyrifjorden. I år har det vært denne helgen (7.-8. mai). Dette er også siste helgen før hjemmeeksamen og muntlig eksamen i faget IKT i læring. Hva gjør man da?

Lørdagen var jeg med ut i båt og dorget hele dagen. Det fine med dorging er at man ikke trenger å kaste eller å styre så mye med fiskestangen. Den står fint av seg selv til fisken biter (noe den ikke gjorde). Dermed blir det frigjort litt tid så man kan gjøre andre ting også. Dette utnyttet jeg meg av, og fikk repetert en god del fagstoff. Det er fantastisk når man får til å kombinere slike ting! Samtidig så krever også denne eksamensforberedelsen at jeg ser igjennom og forbereder mappeoppgavene mine til muntlig eksamen. Gjøre det i båten?? Det blir nok vanskeligere enn å lese.. Dermed sitter jeg i dag (søndag) hjemme med forberedelsene. Min kjære og tre venner av oss farter nå rundt på fjorden i håp om å fange ørret (noe de til nå ikke har gjort), mens jeg sitter å lengter ut mot det blå, bølgefrie vannet.

Ofte havner man i situasjoner der man må velge hva man skal, og ofte må man kanskje velge den veien som gir minst "her og nå"-glede. I dag har jeg måttet gjøre dette, men for at jeg skulle få det litt bedre med meg selv(:p) har jeg tenkt at: å velge og bli hjemme vil gi mest langsiktig glede av de to valgene. Så det viktige i valgene tidsklemma skaper, er vel å se for seg hva som gir mest mulig langsiktig glede? Samtidig er det viktig å huske på at man må leve i nuet. Man må ta ansvar for at helheten fungerer når alle de små(?) tingene i hverdagen (tidsklemma?) skal eksistere sammen.

Studiene over - ny jobb!

Nå er jeg snart ferdig med studiene mine, bare tre eksamner igjen.
Det er i grunnen en ganske merkelig følelse. Nå er jeg straks ferdig med over 17års skolegang. 
Det har nok ikke helt gått opp for meg enda at jeg faktisk ikke skal tilbake til skolebenken til høsten.

Jobb har jeg også klart å sikre meg. Det er utrolig deilig å vite at jeg til høsten av har sikker inntekt!
Jeg fikk tilbud om 100 % kontaktlærerstilling ved 8.trinn i Vikersund,
og takket selvsagt ja :D

Dette blir nok kjempespennede! Jeg har planer om å legge meg i hardlesning denne sommeren ang. hva det vil si å være en god kontaktleder, og med det, en god klasseleder! Selv om jeg allerede har endel kunnskap og tanker rundt dette emnet føler jeg at det er lurt å friske opp, og å lære mer!
Jeg tenker også endel på at som kontaktlærer blir det jeg som får ansvaret i forhold til skole-hjem samarbeidet. Dette igjen får meg til å tenke gjennom hvor mye vi faktisk har hatt om for eksempel foreldremøter, konferansetimer og annet kontaktlæreransvar i mitt studie. Og svaret er; Forbausende lite!

Min mening er at skole-hjem samarbeid burde hatt en større plass i allmennlærerutdanningen. Når jeg nå skal ut i jobb, og ha ansvar for kontakt med hjemmet, hadde det styrket meg i min rolle som lærer og hatt mer spesifikk kunnskap om dette emnet. Jeg må nå selv velge å skaffe meg mer kompetanse på dette emnet, noe jeg absolutt akter å gjøre. På denne måten vil jeg føle meg tryggere, og mer kompetent, når jeg trer inn i rollen som kontaktlærer i august!